Når det gjelder innjaging av en Laika, så finnes det vel like mange ideer om hvordan dette skal skje som det finns eiere, men faktum er at kun et fåtall lykkes med dette og de aller fleste blir sittende med en halvgod hund eller den kasseres som uduglig og tas bort.  Det siste skjer nok alt for ofte, da disse hundene som regel må ha noen år på seg før de begynner å fungere skikkelig.  Utålmodighet er en ting, en annen ting er en feilslått innjaging fra eierens side.
Det er viktig å ha et mål allerede før valpen kjøpes, dette p.g.a. valg av blodslinjer.  Skal du ha en allround jakthund, så må du se på dette hos foreldrene, men i utgangspunktet så vil de aller fleste Russisk Europeiske og Vestsibirske Laikaer jage det aller meste, bare de har jaktlysten i orden.

Noen kjøper en Laika for å bruke den på en spesiell jaktform, og da snakker vi for Norges vedkommende om elg eller skogsfugl, mens i sør Sverige ønsker man ofte å spesialisere hundene på villsvinet.  Dette er vel og bra, men man bør ha i

bakhodet at en Laika i utgangspunktet ikke er en hund ment for en spesiell jaktform.  Den har så lenge disse hundene har eksistert vært brukt som en allsidig jakthund, med hovedvekt på ekorn og mår, noe samtlige vil merke etter en kort stund.  Som jeger kommer du raskt i kontakt med ekorn, da dette er et vanlig vilt å støte på i skogene våre.  For noen vil dette være en evig kamp, mens for andre vil dette gi seg etter en kort stund, men mår tror jeg aldri noen vil klare å kurere hunden imot, og hvorfor skal man i det hele tatt gjøre dette?  Selv de mest spesialiserte og dyktige elghundene har vist seg å hoppe av elgspor om de støter på dette lille rovviltet.
Dette med spesialisering kan ha sin bakside, da hundene er individualister og ikke fungerer etter en fasit.  Noen er bedre på et viltslag en andre, mens de fungerer tilfredstillende på andre viltslag.  Dette vet du ikke 100% før hunden starter å jage, og her kommer den feilslåtte innjagingen inn i bildet.  En jeger kan ha et ønske om å få en elghund ut av sin valp, mens den i virkeligheten kanskje ville fungert bedre som en treskjeller, da det er dette denne spesielle hunden er best på.  Visst vil den jage elgen, men du vil aldri få det helt store resultatet uansett hvor mye du skyter for den. 
Du kan lese stamtavler og jaktprøveresultater hos foreldrene til du blir rød i øynene, men allikevel så vil ikke hver enkelt valp i det aktuelle kullet du har sett deg ut fungere som dem.  Noen vil utvikle seg til å bli utpregede storvilthunder mens andre igjen vil gå i retning av treskjellere.  Hvordan kan du som elgjeger da plukke ut den valpen som vil passe deg best...? 
Magefølelsen er nok det eneste du har å gå på, da et valpekull svært sjelden indikerer noe som helst.  Du kan ha en tøffing som utmerker seg med en gang, og du kan ha en sky liten tass som helst vil være sammen med mamma.  Begge to kan utvikle seg i retning av gode elghunder, men du vil høyst sannsynlig velge den tøffe, da vi har en mening om at disse skal utvikle seg til hardhauser.  Dette vil du som sagt få svar på den dagen hunden starter å jage.  Da vil det først vise seg om valget ditt var riktig eller om det var en skikkelig skivebom.

Det tryggeste er nok å holde seg til de hunderasene som allerede er spesialisert på en enkelt viltart, og da snakker vi Finsk Spets og Norrbottenspets for skogsfugl, respektive Gråhund og Jämthund for elg.  Men for all del, du kan ha flaksen med deg når det gjelder Russisk Europeisk- og Vestsibirsk Laika også, og få en kanonhund på elg!  Sjansene er bare mye mindre for at det skal skje, og du risikerer å bli sittende med en som må jage et vilt den egentlig ikke har forutsetningene for å gjøre.

Samme hva du ønsker av din hund, så må du ut i skogen med valpen, for uten skogsvane så blir det ingenting ut av den.  Å tro at hunden skal utvikle seg til en god jakthund i hundegården er helt på huet.  En sving ut i skogen nå og da er heller ikke godt nok.  Valpen må regelmessig komme seg ut i skogen og gradvis vil den føle seg

komfortabel med dette elementet.  Du som eier har kun en oppgave under denne tiden, og det er å sitte i ro på en plass mens valpen tumler rundt å snuser inn de nye omgivelsene.  Mange korte turer er bedre enn noen få lange turer.  Ta med deg avisen eller ei god bok å sitt i ro på en plass så valpen hele tiden vet hvor den finner deg.  Etter hvert som den øker lengden på rundene sine kan du starte å forflytte deg i terrenget, men sakte...veldig sakte.
Bor du sånn til at du har skogen like ved deg, så er det ingen sak å gjennomføre dette, men bor du derimot et lite stykke fra en skog, så må du passe på å sette av nok tid minst 3-4 ganger i uken så du kan ta med deg valpen ut for en liten stund.  Så lenge vi snakker om valper i alderen 8-10 uker så blir de fort slitne og du kan dra hjem igjen når du ser at den begynner å bli trøtt.  Etter hvert som valpen vokser til må du sette av mer tid til dette og du kan begynne å forflytte deg til områder der det finns vilt den kan komme bort i. 
Å bo midt i byen med en Laika er med andre ord ikke å anbefale, så sant du ikke har massevis av tid tilgjengelig for den og kan reise ut i skogen ofte.

Det er under dette stadiet du vil finne ut om du har gjort dine ting riktig mens hunden var en liten valp.  Har du slurvet unna og bare vært i skogen av og til, vil den måtte fortsette tilvenningen til skogen under et stadie da den egentlig skulle starte med å lokalisere vilt og preges mot det som en dag skal bli en god jakthund.
Noen hunder vil starte å lose vilt iherdig allerede fra de er 4-5 mnd gamle, mens andre ikke vil gi lyd i fra seg på enda mange måneder.  Dette er igjen individuelt fra hund til hund og i mellom valper i ett og samme kull.  Det finnes til og med, spesielt blandt hannhunder, individer som ikke gir lyd fra seg før de er nærmere 2 år gamle, men disse er det ikke mange av.  Det viser bare at man aldri må gi opp en Laika for tidlig.
Mange gjør den feilen å sette hunden i sele, og gå etter spesielt elg for å "prege" hunden ¨på dette viltet.  Saueproblemet i Norge gjør at mange også beholder selen på i lange tider, men dette vil skade hunden mer enn tjene den.  Hunden knyttes til deg på en slik måte at når den slippes løs, vil den ha trange søk og ved viltkontakt vil den bare løpe et lite  

stykke om dyrene forflytter seg i terrenget.  En slik "skopusser" vil aldri bli noen jakthund, da den får viltkontakt mens du er like i nærheten og viltet allerede er vár deg.  Sørg derfor at du koster på den tiden det tar å komme deg ut i et terreng som ikke har sau så ofte som over hodet mulig, og la unghunden få den friheten som trengs til å kunne utvikle seg i retning av en selvstendig jakthund, som tør å forlate deg til fordel for det flyktende viltet, vel vitende at du kommer etter.
En rød tråd i innjagingen av disse små hunderasene skal være å skape en god løshund, da det kun skal være løshundegenskapene man avler på.  Er ønsket å få en bandhund, så vil bruken av disse hundene i avl skade små raser som våre i det lange løp.  De essensielle løshundegenskapene hos en slik hund plukkes bort, og raseklubben, så vel som russerne selv som jo har det overordnede ansvaret for disse rasene, tar sterkt avstand fra dette.

Jo mer tid du bruker i skogen, jo raskere vil unghunden utvikle seg igjennom at den får gjøre feil som den selv registrerer.  Et godt eksempel er jakt på skogsfugl der en ung og ivrig jakthund i begynnelsen vil gjøre den feilen å hoppe litt på trestammen når en fugl har satt seg inn.  Dette vil den ganske raskt finne ut av selv at ikke er noen god løsning, da fuglen tar til vingene og forsvinner hver eneste gang.  Den vil forstå at den må stå på bakken å skjelle for at fuglen skal sitte i ro.
Elgjakta har sine små feller igjennom at hunden ikke må komme på alt for fort.  Full av iver pleier unghundene å storme fram og hyle til når de lokaliserer elgen, noe som vil få dem til å sette av gårde og de færreste Laikaer vil henge på så lenge, og spesielt mens de er unghunder.  En løsning her kan være å la unghunden jobbe sammen med en eldre og mer erfaren hund noen ganger, da unghunden vil se og lære av den eldre hunden.  Spesielt verdifullt kan et sånt samarbeid være dersom unghunden slipper viltet på et tidlig stadium.  Den eldre og mer erfarne hunden vet at elgen vil stoppe før eller senere og henger på, og drar da med seg unghunden.
To hunder på skogsfugljakt er helt dødfødt, da fuglen ikke vil sitte i ro dersom to hunder begynner å lose på den.  Jag derfor skogsfugl med unghunden alene, men mår og annet rovvilt kan jages med flere hunder i sammen.

...sett igjennom mine øyne.

Når unghunden fungerer tilfredstillende og finner vilt på egen hånd og loser på dette, kan du starte finslipingen av individet for å få den jakthunden du ønsker deg.  Det viltet du vil den skal jage har du skutt, mens det viltet du ikke vil den skal jage har du unngått å skyte.

Du vil oppleve at jo mer du skyter for hunden, jo bedre blir den, og i denne fasen som under valpe- og unghundstadiet er det viktig å bruke mye tid på hunden.  Jag så ofte du kan og prioriter dette så fort du har litt fritid.  Visst kan det bli irritasjon i hjemmet da årets ferie ikke benyttes fullt ut med familien, men dette vil du få muligheten til å ta igjen så fort hunden fungerer som den skal.  Jegere som aldri har tid til overs for sin Laika sitter heller ikke på noen bra hunder, og disse klager som regel ustanselig over dårlig søk, dårlig påhengelighet osv osv.
Visst kan du ha vært uheldig å fått en valp som ikke har gode jaktegenskaper, men 8 av 10 hunder ville fungert dersom de bare hadde fått den nødvendige oppfølgingen som trengs.  Det finns heldigvis ingen snarvei til en god jakthund, og faktum er at du vil få den hunden du fortjener.  En jeger som skjærer igjennom i heimen og konsekvent benytter tiden med hunden sin godt, vil ha en jakthund han/hun vil ha glede av i minst 10 år framover.

Ingen er verdensmestere, så benytt deg av den erfaringen raseklubben besitter.  Vi har kompetente personer som igjennom mange år har lært seg hvordan man skal gå fram for å få til en god hund, og de har gått i de fellene som finns, noe du som førstegangsjeger kan benytte deg av og unngå de samme fellene.

Til sist vil jeg oppfordre dere som funderer på å kjøpe en valp:
TA KONTAKT MED LAIKAKLUBBEN FØR DU KJØPER EN VALP! 


Lykke til !